DEN NORSKE KIRKES FORFALL
Det er både vanskelig og farlig å generalisere. Derfor presiserer jeg at Den norske kirke (Dnk) er mangeartet, har mange trofaste tjenere, og har mye positivt. Dessuten har den alltid vært, og vil fortsette å være meget viktig for kristendommens stilling i Norge. Jeg peker nå på mange og alvorlige negative sider. Min bønn og mitt håp er at det skal skje en forandring til det bedre.
SVAKT BIBELSYN. Kirken kommer ikke utenom Bibelen. Noen har et nokså negativt Bibelsyn som går ut på at Bibelen bare er en menneskelig bok som det likevel kan være interessant og inspirerende å lese litt i. Andre mener at hele Bibelen er Guds inspirerte ord, gitt oss til frelse og veiledning. Mitt personlige syn ligger i den sistnevnte positive enden av skalaen. Et nokså positivt Bibelsyn har vel vært ganske typisk for kirkeledelsen gjennom deler av de siste hundre år. Men over tid har det foregått en dramatisk forskyvning i negativ retning. Jeg innrømmer at mitt Bibelsyn gir mange utfordringer, men det beviser ikke at jeg er trangsynt eller uintelligent. Jesus har faktisk samme syn!
En farlig virkning av at kirken forfekter et u-bibelsk Bibelsyn er at intelligente og logiske personer slutter å lese, fordi Bibelen framtrer som inkonsekvent. Leseren trenger jo egentlig å ha med seg en teolog som forsøker å forklare hvorfor teksten betyr det stikk motsatte av det som vitterlig står skrevet, f.eks. om homoseksuell atferd. De som ikke forlater kirken på grunn av teologenes mangel på logikk, slår seg til ro med klisjéen, «Bibelen kan tolkes på mange måter». Klisjeen synes å være mange biskopers og presters grunnleggende trosbekjennelse. Selv om utsagnet kan ha en kjerne av sannhet for en liten prosentdel av Bibelen, er det en stor løgn når vi ser på Bibelen som helhet.
Kan en person med negativt Bibelsyn bli frelst? Ja, jeg tror det. Men den som tviler på Bibelens pålitelighet driver en «risikosport». Det er farligere enn å legge ut på en biltur fra Oslo til Bergen på verste vinterføre med sommerdekk uten kjettinger.
MENNESKEFRYKT OG MOTVILJE MOT Å OFRE. Børre Knudsen og noen få andre prester var villige til å lide mye for å medvirke til å stanse Abortlovens folkemord. Men de fleste andre nøyde seg i beste fall med verbale protester. Dermed var presteflertallet i praksis på mordernes side, og ikke på Jesu side. Under 2. Verdenskrig var det helt motsatt. Da sto det store flertallet av kirkeledere på Jesu side, selv om mange måtte lide mye.
POPULARITETSJAKT OG FEIL AGENDA. Det er vanskelig å unngå mistanken om at enkelte unge menn og kvinner velger presteyrket for å kunne fremme sin private mening. Er det en tilfeldighet at flere begynner som konservative tjenere i kristne organisasjoner, blir populære, utnevnes til biskoper, og etter hvert blir så liberale at man lurer på om det er samme person? (En potensiell forskningsoppgave for en teolog, sosiolog, e.l.) Det er nokså innlysende at Bibelen ikke tillater en kvinne å være prest eller biskop i Dnk. Bibelen utelukker også at mennesket er blitt til ved evolusjon. Å gå inn for at kirken skal vie homoseksuelle personer av samme kjønn er mer tøvete enn å foreslå at Sosialistisk Venstreparti skal velge Carl I. Hagen som sin formann.
FEILSLÅTT KIRKEPOLITIKK. Den bedrøvelige situasjonen har selvfølgelig også sammenheng med at politikere, spesielt fra venstresiden, har begått åndelig gruppevoldtekt av Dnk i årtier. Politikerne får mye å svare for på dommens dag! Måtte de omvende seg mens det ennå er tid!
Kirkeordningen er ikke blitt bedre etter stortingflertallets statskupp 21. mai 2012. Det er mye godt å si om demokrati, men Gud har aldri ment at teologiske spørsmål skal avgjøres ved voteringer, spesielt ikke når veldig mange av de voterende ikke forstår det de stemmer over.
EN KARIKATUR AV EN KRISTEN KIRKE.
Hvis utviklingen fortsetter (måtte Herren avverge det!) blir Dnk etter hvert en åpen, demokratisk velforening. Her kan alle dyrke sin private religion og kjempe idealistisk for gode eller dårlige saker som gjerne kan være på kollisjonskurs med Bibelen. Stein Erik Hagen («Rimi-Hagen») har gitt ½ millioner kroner i støtte for at Dnk skal fremme og velsigne noe som ifølge Bibelen er «avskyelig» og leder til evig fortapelse (3 Mos 18,22. Se også Rom 1,26-27 og 1 Tim 1,8-10). I et intervju tegner han bildet av en kirke som minner om det jeg har antydet ovenfor.
Den formelle kvaliteten på tale, sang, musikk og ritualer kan nok være god. Det kan vel også føles hyggelig å være med i en slik forsamling. En kjærlig «Gud» som minner om Julenissen er behagelig og skaper stemning. Så lenge man snakker om «kjærlighet» tror mange at det er «evangeliet» man får del i. Men det er viktig å være klar over at den teologien som lobbyorganisasjonene Åpen folkekirke og Åpen Kirkegruppe går inn for ved forestående kirkevalg er en forfalsking av evangeliet og rammes av Gal 1,8-9. Hold deg langt unna disse valglistene! Søk heller råd på www.LevendeFolkekirke.no om hvorledes du bør stemme. (Huskeregel: Hold deg levende! Gå ikke i den åpne fella!)
Man kan bli både rørt og oppløftet gjennom falsk teologi, men blir man frelst? Hvor blir det av Bibelens Jesus, han som kom for å «frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21)? Les 1. brev til Korinterne, kapittel 6, vers 9-10: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.»
Tune 1. september 2015
Ivar Kristianslund